A
1. Amortisering – Prosessen der man gradvis nedbetaler gjelden over tid gjennom fastsatte avdrag.
2. Annuitetslån – Et lån hvor man betaler et fast beløp hver periode, som inkluderer både renter og avdrag. Over tid øker andelen av avdraget, mens renteandelen minker.
3. Avdragsfrihet – En periode hvor låntaker ikke er pålagt å betale avdrag på lånet, kun rentekostnadene.
4. Avdragsplan – En oversikt over hvordan et lån skal nedbetales over tid, inkludert størrelsen på avdrag og renter.
5. Autorisasjon – Godkjenning eller tillatelse til å tilby lån og andre finansielle tjenester, ofte gitt av en offentlig myndighet.
6. ÅOP (Årlig Omkostning i Prosent) – Et mål på alle kostnadene knyttet til lånet, uttrykt som en prosentandel av lånebeløpet. Gir en indikasjon på det reelle kostnadsnivået ved lånet. Disse begrepene og uttrykkene er sentrale innen lån og finans, og forståelsen av dem kan være viktig for alle som vurderer å ta opp et lån.
B
Balanse – En økonomisk oversikt som viser en persons eller en organisasjons eiendeler, gjeld, og egenkapital på et bestemt tidspunkt. Dette gir innsikt i den finansielle stillingen.
Bankgaranti – En sikkerhet som en bank stiller på vegne av en kunde, for å garantere for oppfyllelse av betalingsforpliktelser eller andre avtalemessige forpliktelser.
Betalingsanmerkning – En registrering som indikerer at en person eller bedrift har misligholdt en eller flere betalingsforpliktelser. Dette kan påvirke muligheten for å få lån eller kreditt i fremtiden.
Betalingsdyktighet – Evnen en person eller bedrift har til å oppfylle sine betalingsforpliktelser, altså å kunne betale sine gjeld og regninger til rett tid.
Bundet rente – En fast rentesats på et lån eller en sparekonto som ikke endrer seg gjennom den avtalte perioden, uavhengig av endringer i markedsrenten.
Bruttoinntekt – Totalinntekten før noen fradrag er gjort, som skatter og andre trekk. Dette tallet brukes ofte som utgangspunkt for å beregne skatter og tilgjengelig inntekt for å dekke gjeld og levekostnader.
Budsjett – En plan som viser forventede inntekter og utgifter over en bestemt periode. Det hjelper individer og organisasjoner å forvalte sine økonomiske ressurser bedre.
Byggelån – Et kortvarig lån som benyttes under bygging eller renovering av eiendom. Lånet dekker byggekostnadene, og låntaker betaler vanligvis kun renter på det beløpet som er utbetalt til enhver tid.
Boliglån – Et lån som er sikret med pant i fast eiendom, ofte brukt til kjøp av bolig. Lånet har som regel lavere rente enn usikrede lån på grunn av sikkerheten pantet gir långiver.
Basispunkt – En enhet som brukes for å beskrive endringer i rentenivåer og andre finansielle prosentsatser. Ett basispunkt tilsvarer 1/100 av et prosentpoeng, altså 0,01 %.
D
Debet – Et begrep brukt i bokføring for å indikere en økning i aktiva eller en reduksjon i passiva og egenkapital. Det motsatte av kredit.
Debitorkreditt – En type kreditt hvor en bedrift får muligheten til å låne penger basert på utestående fakturaer. Dette er en måte for bedrifter å forbedre likviditeten på.
Deposito – Innskudd på en bankkonto som krever at innskuddet blir stående på kontoen for en avtalt periode for å oppnå en høyere rente.
Diskonteringsrente – Renten som brukes for å beregne nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Dette begrepet er sentralt innen finansiering og investeringsanalyse.
Differensialrente – En rente som varierer med endringer i et referanserente, ofte brukt i forbindelse med flytende rentelån.
Direktelån – Et lån som ytes direkte fra långiver til låntaker, uten mellommenn. Dette kan ofte gi låntaker bedre lånevilkår siden kostnader knyttet til mellommenn elimineres.
Driftskreditt – En kredittramme som gir bedrifter mulighet til å dekke løpende utgifter som lønn og leverandørgjeld. Denne typen kreditt er fleksibel og tilpasser seg bedriftens likviditetsbehov.
Due diligence – En grundig gjennomgang eller undersøkelse som gjøres før inngåelse av en finansiell avtale, for å sikre at all relevant informasjon er vurdert. Selv om dette primært er et engelsk uttrykk, brukes det også i norsk kontekst, spesielt i forbindelse med større økonomiske transaksjoner og investeringer.
E
Egenkapital – Delen av kapitalen som eies av aksjeeierne eller boligeieren selv. I lånesammenheng refererer dette ofte til verdien eieren selv har investert i et objekt utover eventuelle lån.
Effektiv rente – Den faktiske kostnaden ved et lån, inkludert alle gebyrer og andre kostnader, uttrykt som en prosentandel av lånebeløpet. Denne renten gir et mer nøyaktig bilde av lånekostnaden enn nominell rente.
Etableringsgebyr – Et engangsgebyr som betales når et nytt lån etableres for å dekke bankens administrative kostnader ved opprettelse av lånet.
Ekstraordinære avdrag – Innbetalinger utover de avtalte månedlige avdragene som reduserer lånebeløpet raskere og dermed reduserer den totale rentekostnaden over tid.
Endring av lånevilkår – Når betingelsene for et lån endres, for eksempel rentesats, løpetid, avdragsfrihet, etc., enten på initiativ fra låntaker eller långiver.
Eiendomssikret lån – Lån hvor låntaker stiller eiendom som sikkerhet for lånet. Dette inkluderer ofte boliglån, der boligen er sikkerhet.
Egenkapitalkrav – Krav om at låntaker må stille en viss prosentandel av kjøpesummen eller verdien på en eiendom med egne midler når de tar opp lån, for eksempel ved kjøp av bolig.
Eksponering – Uttrykker omfanget av risiko en långiver eller investor tar gjennom å låne ut midler eller investere i bestemte verdipapirer eller markeder.
Erklæring om finansiell stilling – En oversikt låntakere noen ganger må gi til långiver, som viser deres inntekter, utgifter, eiendeler, og gjeld, for å vurdere betalingsevne.
Engasjement – Summen av alle lån og kreditter en kunde har i en bank eller finansinstitusjon, som gir et bilde av kundens totale gjeldsbelastning.
F
Fastrente – En rente som er fastsatt for hele lånets løpetid eller en avtalt periode, som gir forutsigbarhet for både låntaker og långiver med hensyn til de månedlige betalingene.
Finansieringsbevis – Et dokument som bekrefter at en potensiell boligkjøper har sikret finansiering opp til en viss sum fra en bank eller et finansieringsselskap, ofte brukt i budrunden på eiendom.
Forfallsdato – Den datoen et lån eller en betaling skal være betalt. Passering av forfallsdato uten betaling kan føre til forsinkelsesrenter og andre gebyrer.
Forbrukslån – Et usikret lån gitt uten krav om sikkerhet i eiendom eller andre verdier, ofte med høyere rente enn sikrede lån, brukt til forbruk og større kjøp.
Finansieringsplan – En detaljert plan som viser hvordan et kjøp, prosjekt eller investering skal finansieres, inkludert egenkapital, lån og eventuelle tilskudd.
Forhåndsgodkjenning – En prosess der en låntaker blir vurdert av en långiver for å fastslå hvor mye de kan låne, før de faktisk søker om lånet. Dette gir låntaker en ide om hvor mye de har råd til å bruke.
Forlengelse av lån – En avtale mellom låntaker og långiver om å forlenge løpetiden på et lån, som kan føre til lavere månedlige betalinger, men potensielt høyere totalkostnader over tid.
Finansiell rådgiver – En profesjonell som gir råd om personlig økonomi, inkludert sparing, investering, forsikring, pensjonering og låneopptak, for å hjelpe individer med å nå sine økonomiske mål.
Førstehjemslån – Et lån med gunstige betingelser tilbudt til førstegangskjøpere av bolig, ofte med lavere innskuddskrav og bedre rentebetingelser, for å hjelpe nye kjøpere inn på boligmarkedet.
Forsinkelsesrente – Rente som påløper når en betaling ikke er gjort innen forfallsdatoen. Dette er ment som en kompensasjon til kreditor for den tapte tiden pengene skulle vært mottatt.
G
Gjeld – Summen av det en person eller virksomhet skylder til andre. Gjeld kan inkludere lån, kredittkortgjeld, boliglån, og andre finansielle forpliktelser.
Gjeldsgrad – En indikator som viser forholdet mellom en persons eller virksomhets totale gjeld og deres inntekt eller egenkapital. Dette tallet brukes til å vurdere betalingsevnen.
Gjeldsbrev – Et juridisk dokument som bekrefter en gjeldsforpliktelse. Gjeldsbrevet spesifiserer lånebeløpet, renten, tilbakebetalingstidspunktet, og andre vilkår for lånet.
Gjeldsforhandling – En prosess der en gjeldstyngede person eller virksomhet forhandler med kreditorene sine for å komme til enighet om mer overkommelige betalingsvilkår.
Gjeldsforsikring – En forsikring som dekker tilbakebetaling av lån dersom låntakeren skulle dø, bli arbeidsufør, eller miste arbeidet. Dette gir en ekstra sikkerhet for både låntaker og långiver.
Gjeldsoverdragelse – Når en gjeld eller lån overføres fra den opprinnelige låntakeren til en annen part. Dette kan skje ved salg av gjelden eller ved en avtale mellom partene.
Gjeldsregister – En offentlig eller privat database som inneholder informasjon om individers og virksomheters gjeldsforpliktelser. Formålet er å gi långivere en bedre oversikt over potensielle låntakeres gjeldssituasjon.
Gjeldssanering – En juridisk prosess som gjør det mulig for personer med alvorlige gjeldsproblemer å få slettet deler av eller hele sin gjeld. Prosessen innebærer ofte en omfattende gjennomgang av låntakerens finansielle situasjon.
Garanti – En sikkerhetsstillelse hvor en tredjepart, ofte en bank eller en annen finansinstitusjon, forplikter seg til å dekke gjelden dersom låntakeren ikke kan betale.
Grunnlån – Et lån som ofte er rettet mot bestemte formål som boligbygging eller kjøp av bolig, hvor lånevilkårene kan være gunstigere enn vanlige markedsbetingelser, ofte tilbudt gjennom statlige eller kommunale programmer.
H
Hovedstol – Det opprinnelige lånebeløpet som er lånt ut til låntakeren, eksklusiv eventuelle påløpte renter eller gebyrer. Hovedstolen reduseres gradvis ettersom låntakeren foretar avdrag på lånet.
Hypotek – En type sikkerhet eller pant i fast eiendom, som bolig eller annen fast eiendom, for å sikre betaling av et lån. Hvis låntakeren misligholder lånet, kan långiveren ta kontroll over eiendommen som er satt som sikkerhet.
Høyrisikolån – Lån som tilbys til låntakere med dårlig kredittscore eller annen høy risiko for mislighold. Disse lånene har ofte høyere renter for å kompensere for den økte risikoen.
Hefte – En juridisk forpliktelse til å betale gjeld. I lånesammenheng refererer dette ofte til personlig ansvar for gjelden, hvor låntakeren hefter for lånet med sin personlige økonomi.
Handlingsplan for gjeld – En strategisk plan utarbeidet av en låntaker eller finansiell rådgiver for å effektivt betale ned gjeld. Planen kan inkludere budsjettjusteringer, konsolidering av gjeld, eller forhandlinger om lånevilkår.
Habituell misligholdelse – Gjentatte tilfeller hvor en låntaker ikke overholder låneavtalens betingelser, for eksempel ved å misligholde betalinger. Dette kan føre til juridiske tiltak eller negativ innvirkning på låntakers kredittscore.
Heloc (Hjemmekredittlinje) – Selv om dette begrepet stammer fra det engelske «Home Equity Line of Credit», kan konseptet oversettes og forstås som en kredittramme sikret mot egenkapitalen i boligen. Det gir låntakeren fleksibilitet til å låne opp til en viss grense basert på boligens verdi.
Håndpant – En type pantsettelse hvor en fysisk gjenstand, som verdipapirer eller andre verdifulle objekter, gis som sikkerhet for et lån. Håndpant er mindre vanlig i moderne finansiering, men brukes fortsatt i noen sammenhenger.
Hurtiglån – Også kjent som smålån eller mikrolån. Dette er små, kortsiktige lån som ofte kan søkes om raskt og med minimal dokumentasjon, men som vanligvis har høyere renter.
Helhetsvurdering av lånesøknad – En prosess der långiver vurderer en lånesøknad basert på en rekke faktorer, inkludert låntakers kredittverdighet, inntekt, gjeldsbelastning, og formålet med lånet, for å bestemme lånevilkårene.
I
Inntekt – Pengesummen en person eller virksomhet mottar, ofte på regelmessig basis, gjennom arbeid, investeringer, eller andre kilder. Inntekt er en viktig faktor når långivere vurderer en lånesøknad.
Inflasjon – Økningen i priser og fall i kjøpekraften over tid. Inflasjon kan påvirke både lånevilkår og verdien av fremtidige tilbakebetalinger.
Innfrielse – Fullstendig tilbakebetaling av et lån før avtalt låneperiode er over. Dette kan noen ganger medføre ekstra kostnader i form av gebyrer for tidlig innfrielse.
Innskudd – Penger som settes inn på en konto, enten som sparemidler eller som sikkerhet for et lån, som for eksempel et boliglån.
Inntektssikring – En forsikring som gir deg utbetaling dersom du skulle miste inntekten din, for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom. Dette kan være relevant for å sikre lånebetalinger under vanskelige tider.
Investering – Bruk av penger i håp om å generere en økonomisk avkastning. Dette kan være direkte relevant for lån dersom lånet tas opp for å finansiere en investering.
Insolvens – En situasjon der en person eller virksomhet ikke er i stand til å betale tilbake sine gjeldsforpliktelser når de forfaller. Dette kan føre til konkurs eller gjeldsforhandlinger.
Inkasso – En prosess der utestående gjeld samles inn, ofte gjennom et eksternt firma som spesialiserer seg på gjeldsinnkreving. Dette skjer vanligvis etter at gjelden har blitt misligholdt.
Individuell pensjonsavtale (IPA) – En spareavtale rettet mot pensjon, hvor individet kan spare en del av sin inntekt i et pensjonsfond, med skattefordeler. Selv om dette ikke er et lån, påvirker det personlig finans og evne til å håndtere gjeld i fremtiden.
Inntektsstrøm – Regelmessige inntekter generert fra ulike kilder, som arbeid, investeringer, leieinntekter, etc. En stabil inntektsstrøm er viktig for å kunne betjene gjeld og lån over tid.
J
Juridisk pant – En rettighet som er etablert ved lov, som gir kreditor en sikkerhet i låntakers eiendeler. Dette pantet trer i kraft uten at det kreves en avtale mellom partene, i motsetning til et avtalepant.
Justeringsrente – En rentesats som kan justeres over tid i henhold til endringer i markedet. Dette begrepet er særlig relevant for lån med variabel rente, hvor renten revurderes og justeres på fastsatte tidspunkter.
Joindre kreditor – Når to eller flere kreditorer har krav på samme sikkerhet eller pant. Dette kan oppstå i situasjoner hvor flere lån er sikret mot samme eiendom eller aktiva.
Joindre gjeld – Gjeld som er påtatt av to eller flere parter sammen, hvor hver part er ansvarlig for hele gjelden. Dette er vanlig i tilfeller som boliglån hvor ektefeller eller samboere låner sammen.
Jumbo lån – Et boliglån som overstiger de standard lånegrensene som er satt av staten eller finansinstitusjoner. Selv om «jumbo lån» er et begrep som oftere brukes i USA, kan tilsvarende situasjoner med store boliglån også finnes i Norge, spesielt i høyt prisede boligmarkeder.
Justert egenkapital – Egenkapitalen i et selskap etter at det er gjort justeringer for å reflektere selskapets virkelige verdi, som ofte inkluderer immaterielle eiendeler og andre regnskapsmessige tilpasninger. Dette kan påvirke selskapets lånekapasitet.
Jevn amortisering – En tilbakebetalingsstruktur for lån hvor hver avdrag inneholder en like stor del av hovedstolen, i tillegg til renter på det gjenværende lånebeløpet. Dette fører til at de totale periodiske betalingene avtar over tid.
K
Kausjonist – En person eller en juridisk enhet som stiller som sikkerhet for lånet til en annen, og som forplikter seg til å betale gjelden dersom hovedlåntaker ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser.
Kredittscore – En vurdering av en persons eller virksomhets kredittverdighet, basert på tidligere lånehistorikk, betalingsatferd og andre finansielle data. Kredittscoren brukes av långivere for å vurdere risikoen ved å låne ut penger.
Kapitalkrav – Krav til minimumsmengde kapital som banker og andre finansinstitusjoner må holde for å kunne motstå perioder med økonomisk stress, og for å sikre at de har tilstrekkelig buffer til å dekke tap.
Konverteringsrett – Rettigheten til å konvertere et lån fra en rentetype til en annen, for eksempel fra variabel til fast rente. Dette kan være en fordelaktig funksjon for låntakere i et skiftende rentemarked.
Kredittrisiko – Risikoen for at en låntaker ikke vil kunne tilbakebetale lånet i henhold til avtalen, noe som kan føre til tap for långiver.
Kredittvurdering – En prosess der långivere evaluerer en potensiell låntakers finansielle historikk og nåværende økonomiske situasjon for å bestemme deres evne til å tilbakebetale et lån.
Kredittavtale – En juridisk bindende kontrakt mellom långiver og låntaker som spesifiserer vilkårene for lånet, inkludert rentesats, tilbakebetalingsterminer, og eventuelle gebyrer.
Kontokreditt – En kredittavtale hvor låntaker har tillatelse til å trekke over avtalt grense på en bankkonto, og dermed har tilgang til midler opp til en spesifisert kredittgrense.
Konsolideringslån – Et lån som brukes til å betale ned flere mindre gjeldsposter eller lån, ofte med hensikt om å redusere totale rentekostnader og forenkle gjeldshåndteringen ved å ha ett lån å forholde seg til.
Korttidslån – Lån med kort løpetid, ofte kjent som mikrolån eller smålån, som typisk må tilbakebetales innen et år eller mindre. Disse lånene brukes ofte for å dekke umiddelbare eller kortsiktige finansielle behov.
L
Låneavtale – En juridisk bindende kontrakt mellom en långiver og en låntaker som spesifiserer betingelsene for lånet, inkludert lånebeløp, rente, tilbakebetalingstid og eventuelle gebyrer.
Lånegrense – Maksimalt beløp en person eller virksomhet kan låne basert på långivers vurdering av låntakers kredittverdighet og økonomiske stabilitet.
Låneformidler – En person eller et selskap som formidler lån mellom låntakere og långivere. Låneformidlere kan hjelpe til med å finne de beste lånevilkårene basert på låntakers behov og økonomiske situasjon.
Likviditet – Tilgjengelige kontanter eller eiendeler som raskt kan konverteres til kontanter, noe som er viktig for både individer og bedrifter for å kunne håndtere kortsiktige forpliktelser.
Lån til verdi (LTV) – Et forhold som måler lånebeløpet mot verdien av eiendommen eller objektet som lånet er sikret mot. Dette tallet brukes ofte i boliglån for å bestemme risikoen for lånet.
Langsiktig lån – Lån med en løpetid som vanligvis strekker seg over flere år, ofte brukt for større investeringer som boligkjøp, utdanning eller forretningsutvikling.
Låneportefølje – Samlingen av alle lånene som en långiver har utstedt. En låneportefølje kan inkludere en rekke forskjellige typer lån, fra boliglån til forbrukslån.
Lånesøknad – En formell forespørsel om lån, der potensielle låntakere oppgir nødvendig informasjon for at långiveren skal vurdere deres lånekapasitet og kredittverdighet.
Lånebetingelser – Vilkårene og forholdene som er angitt i en låneavtale, inkludert rentesats, tilbakebetalingstid, avdragsfri perioder og eventuelle gebyrer eller bøter for forsinket betaling.
Lånerente – Den prosentsatsen låntakeren må betale på lånebeløpet til långiveren, som kan være fast eller variabel over lånets løpetid.
Likviditetsrisiko – Risikoen for at en person eller virksomhet ikke vil ha tilstrekkelig med kontanter tilgjengelig for å møte sine kortsiktige forpliktelser, som for eksempel tilbakebetaling av lån.
M
Morarente – En forsinkelsesrente som trer i kraft når en betaling på et lån ikke blir gjort til avtalt tid. Morarenten er ofte høyere enn den opprinnelige rentesatsen for å motivere til rettidig betaling.
Mortifikasjon – Prosessen med å slette en gjeld eller pant fra offentlige registre, ofte etter at lånet er fullt tilbakebetalt. Dette markerer den formelle avslutningen av låneforholdet.
Marginalkostnad for lån – Kostnaden ved å ta opp ytterligere lån utover det som allerede er lånt. Dette inkluderer rentekostnader og eventuelle tilleggskostnader forbundet med økt lånebeløp.
Maksimal lånekapasitet – Det høyeste beløpet en person eller virksomhet kan låne basert på deres økonomiske situasjon og kredittverdighet. Dette beregnes ofte ut fra inntekt, gjeld og andre økonomiske forpliktelser.
Markedsverdi – Den nåværende verdien av en eiendom eller et aktivum i det åpne markedet. Markedsverdien er viktig ved fastsettelse av lånebeløp, spesielt for lån som er sikret mot eiendom.
Medlåntaker – En person som signerer låneavtalen sammen med hovedlåntakeren og som deler det juridiske ansvaret for tilbakebetaling av lånet. Dette kan forbedre lånevilkårene ved å redusere risikoen for långiver.
Modifikasjon av lån – En endring av vilkårene i en eksisterende låneavtale, som kan inkludere justering av rentesats, forlengelse av løpetid, eller andre endringer for å gjøre lånet mer håndterbart for låntaker.
Misligehold – Når en låntaker ikke klarer å oppfylle betalingsforpliktelsene i henhold til låneavtalen, som for eksempel å misse betalinger eller bryte andre vilkår i avtalen.
Mezzaninfinansiering – En type finansiering som kombinerer elementer av gjeld og egenkapital, ofte brukt av selskaper for å finansiere ekspansjon eller oppkjøp. Mezzaninlån har høyere risiko og derfor ofte høyere rente enn sikret gjeld.
Markedsrisiko – Risikoen for tap som følge av endringer i markedsforhold, som for eksempel renteendringer, valutasvingninger eller fall i eiendomspriser, som kan påvirke verdien av sikkerheten for et lån.
Mikrolån – Små lån som ofte har høyere rente enn tradisjonelle forbrukslån. Tilbakebetalingsiden er ofte kort.
N
Nominell rente – Den årlige renten på et lån uten å ta hensyn til effekten av sammenslåing, gebyrer eller andre kostnader. Nominell rente gir derfor ikke et fullstendig bilde av de totale lånekostnadene.
Nettoinntekt – Inntekten som gjenstår etter at alle fradrag og skatter er betalt. Nettoinntekt er viktig for å vurdere en låntakers betalingsevne.
Negativt pant – En lånebetingelse som forbyr låntakeren fra å påta seg ytterligere pantsettelser eller sikkerhetsstillelser uten långivers samtykke. Dette sikrer at långiverens sikkerhet ikke blir forringet.
Nåverdi – Dagens verdi av fremtidige kontantstrømmer, diskontert tilbake til nåtid ved bruk av en bestemt rentesats. Nåverdi brukes for å vurdere lønnsomheten av investeringer eller sammenligne kostnadene ved ulike lån.
Nedbetalingsplan – En detaljert plan som viser alle fremtidige betalinger på et lån, inkludert fordelingen mellom renter og avdrag over lånets løpetid.
Næringslån – Lån som er spesielt utformet for bedrifter og næringsdrivende, ofte med vilkår som er tilpasset virksomhetens behov og cash flow.
Nybyggingslån – Et lån som brukes til å finansiere bygging av ny eiendom. Disse lånene har ofte en utbetalingsplan som følger byggeprosessen og konverteres til et vanlig boliglån ved ferdigstillelse.
Nedskrivning – En regnskapsmessig justering som reduserer bokført verdi av en eiendel, for eksempel et lån, til dens gjenværende realiserbare verdi hvis denne er lavere enn den bokførte verdien.
Normalrente – En referanserente fastsatt av sentralbanken som indikerer det generelle rentenivået i økonomien. Normalrenten brukes ofte som grunnlag for rentesetting på lån.
O
Omkostninger – Alle de ekstra kostnadene som følger med opptak av et forbrukslån, utover selve lånebeløpet. Dette inkluderer etableringsgebyr, termingebyrer, og eventuelle andre administrasjonsgebyrer som långiveren måtte kreve.
Overkurs – Når tilbakebetalingen på et lån skjer til en kurs som er høyere enn lånebeløpets nominelle verdi. Selv om dette begrepet oftere brukes i forbindelse med obligasjoner, kan prinsippet også gjelde for forhåndstilbakebetaling av forbrukslån, hvor låntaker betaler mer enn det utestående beløpet for å nedbetale lånet tidligere.
Overdra lån – Muligheten til å overdra et forbrukslån fra en låntaker til en annen. Dette kan være aktuelt i situasjoner hvor en person ønsker å ta over et lån med gunstige betingelser, men det er vanligvis långiver som avgjør om lånet kan overdras.
Overskuddslikviditet – Tilgjengelige midler en låntaker har etter at alle løpende utgifter og låneavdrag er betalt. God overskuddslikviditet indikerer at låntakeren har en sunn økonomi og er i stand til å håndtere uforutsette utgifter uten å måtte ta opp ytterligere lån.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) – Selv om dette primært er relatert til pensjonssparing, kan OTP ha indirekte betydning for en persons kredittverdighet og evne til å betjene et forbrukslån, da det reflekterer en stabil inntekt og ansvarlig økonomisk planlegging.
Oppgjørsperiode – Perioden mellom hver betaling på et forbrukslån. De fleste forbrukslån har månedlige oppgjørsperioder, men det kan variere avhengig av låneavtalen.
Overskytende gjeld – Situasjonen som oppstår når en låntaker har mer gjeld enn hva som er økonomisk håndterbart, ofte som et resultat av høye forbrukslån og kredittkortgjeld. Dette kan føre til økonomiske vanskeligheter og behov for gjeldssanering eller refinansiering.
P
Pantedokument – Selv om forbrukslån typisk er usikrede lån, i situasjoner hvor det kreves sikkerhet, vil et pantedokument være bevis på sikkerheten som stilles for lånet. Dette dokumentet registreres og fungerer som en juridisk bindende avtale om pantsettelse av eiendeler.
Personlig økonomi – Håndteringen av enkeltpersoners eller husholdningers finanser, inkludert inntekter, utgifter, sparing, investering, og gjeld. Forvaltning av personlig økonomi er kritisk for beslutninger knyttet til opptak og tilbakebetaling av forbrukslån.
Purring – Et varsel sendt til låntaker om en forfalt, men ubetalt, gjeld. I konteksten av forbrukslån indikerer en purring at en betaling har overskredet forfallsdatoen, og det kan påløpe forsinkelsesgebyrer.
Pengepolitikk – Sentralbankens handlinger for å kontrollere pengemengden og rentenivået i økonomien. Pengepolitikken kan indirekte påvirke renten på forbrukslån ved å endre kostnaden for bankene å låne ut penger.
Provisjon – Et gebyr betalt til en mellommann (for eksempel en låneformidler) for å arrangere et lån. Selv om forbrukslån ofte søkes direkte fra långiver, kan provisjoner påløpe hvis en tredjepart er involvert.
Prioritetslån – En type lån som har prioritet over andre lån ved utbetaling i tilfelle av låntakers konkurs eller insolvens. For forbrukslån, som vanligvis er usikrede, vil prioriteten være lav sammenlignet med sikrede lån.
Pålydende verdi – Den nominelle verdien av et lån ved utstedelse. For forbrukslån refererer dette til det opprinnelige lånebeløpet før noen renter eller gebyrer er lagt til.
Protest – En formell innsigelse eller avvisning av betaling på en gjeld. I praksis er dette mer relevant for betalingsinstrumenter som sjekker, men konseptet kan også anvendes i bredere forstand ved mislighold av lån.
Prematur innfrielse – Når et lån betales tilbake i sin helhet før den avtalte låneperioden er over. For forbrukslån kan dette innebære ekstra kostnader eller gebyrer for låntakeren.
Personkredittopplysninger – Informasjon om en persons kredittaktiviteter og historikk, som brukes av långivere til å vurdere kredittverdigheten. Dette inkluderer tidligere og eksisterende lån, betalingshistorikk, og eventuelle registrerte mislighold.
R
Rentesats – Prosentdelen av lånebeløpet som låntakeren betaler til långiveren for å bruke pengene. Rentesatsen kan være fast eller variabel, og den påvirker den totale kostnaden for lånet over tid.
Refinansiering – Prosessen med å erstatte et eksisterende lån med et nytt lån, ofte for å oppnå bedre lånevilkår som lavere rente, lengre nedbetalingstid, eller for å samle flere lån til ett lån for å redusere månedlige betalinger.
Restgjeld – Det gjenværende beløpet som låntakeren skylder långiveren på et lån. Restgjelden reduseres gradvis som låntakeren betaler avdragene.
Risikoprofil – En vurdering av låntakerens sannsynlighet for å misligholde på et lån, basert på faktorer som inntekt, tidligere lånehistorikk, og nåværende gjeldsbyrde. Långivere bruker risikoprofilen til å bestemme rentesatsen og andre lånevilkår.
Renteendringer – Justeringer i rentesatsen på et lån, som kan skje ved variabel rente basert på endringer i markedet eller sentralbankens rentepolitikk.
Rådgivningstjenester – Tjenester tilbudt av finansielle institusjoner eller uavhengige rådgivere som hjelper låntakere med å forstå deres lånemuligheter, budsjettplanlegging, og strategier for gjeldshåndtering.
Renteplikt – Låntakerens forpliktelse til å betale renter på lånet, som er en del av de totale tilbakebetalingsforpliktelsene.
Rapportering av kredittopplysninger – Prosessen der långivere rapporterer låntakerens kredittaktivitet til kredittopplysningsbyråer, som påvirker låntakerens kredittscore og evne til å ta opp fremtidige lån.
Realkausjon – En form for sikkerhet for lån hvor en kausjonist stiller egen eiendom som sikkerhet for lånet. Selv om dette er mer vanlig for sikrede lån, kan prinsippet også anvendes i noen tilfeller av forbrukslån.
Rettidig betaling – Å betale låneavdrag og renter på de fastsatte forfallsdatoene. Rettidig betaling er avgjørende for å opprettholde en god kredittscore og unngå ekstra kostnader i form av forsinkelsesgebyrer eller økte rentesatser.
S
Sikkerhet – Verdier eller eiendeler som låntaker stiller som garanti for lånet. Selv om forbrukslån vanligvis er usikrede, kan noen låneformer kreve sikkerhet for større beløp eller for låntakere med svakere kredittverdighet.
Søknadsprosess – Trinnene en potensiell låntaker må gjennom for å søke om et forbrukslån, som ofte inkluderer innsending av personlig og finansiell informasjon, samt gjennomgang av lånevilkår.
Skjulte kostnader – Ytterligere utgifter forbundet med et lån som ikke alltid er tydelig oppgitt i låneavtalen, som kan inkludere gebyrer for etablering, termingebyrer, eller kostnader ved for tidlig tilbakebetaling.
Samlelån – Et lån som tas opp for å konsolidere og betale ned flere mindre gjeldsposter eller lån. Målet er ofte å få lavere rente og færre administrasjonsgebyrer, samt å forenkle gjeldshåndteringen.
Serielån – En lånetype der avdragene gradvis reduseres over tid fordi hver betaling består av et fast avdrag pluss renter på restgjelden. Dette er mindre vanlig for forbrukslån, men prinsippet kan anvendes.
Søkerens kredittverdighet – En vurdering av låntakers evne til å betjene lånet, basert på tidligere og nåværende økonomiske forhold, inntekt, gjeld, og betalingshistorikk.
Sanksjonsgebyrer – Gebyrer som kan påløpe dersom låntaker bryter bestemmelser i låneavtalen, som for eksempel ved sen betaling eller mislighold av lånet.
Signeringsbonus – En engangsutbetaling eller fordel gitt til låntaker ved oppstart av lånet. Dette er mer vanlig i kredittkortbransjen og sjelden knyttet til forbrukslån.
Stående lån – Et lån hvor låntaker kun betaler renter gjennom lånets løpetid, med hovedstolen tilbakebetales i sin helhet ved låneperiodens slutt. Dette er ikke en typisk struktur for forbrukslån, men kan forekomme i visse finansielle produkter.
Salær – Honoraret eller gebyret som kreves for tjenester, som for eksempel de som advokater eller gjeldsrådgivere kan kreve for å hjelpe med gjeldsforhandlinger eller juridisk rådgivning rundt forbrukslån.
T
Tilbakebetalingsevne – En vurdering av en låntakers økonomiske kapasitet til å betale tilbake lånet, inkludert renter og avdrag, innenfor avtalt tidsramme. Dette tar hensyn til inntekter, utgifter, eksisterende gjeld og andre økonomiske forpliktelser.
Total kostnad – Den samlede summen et lån vil koste låntakeren over hele lånets løpetid, inkludert renter, gebyrer og eventuelle andre kostnader forbundet med lånet.
Tidlig tilbakebetaling – Når låntaker velger å betale ned hele eller deler av lånet før den avtalte låneperioden er over. Dette kan noen ganger føre til ekstra kostnader, avhengig av låneavtalen.
Termingebyr – Et fast gebyr som betales ved hver betalingstermin for administrasjon av lånet. Gebyret er ofte lite, men kan legge til en betydelig sum over tid.
Tilbud om lån – Det formelle tilbudet fra en långiver til en potensiell låntaker, som spesifiserer vilkårene for lånet, inkludert lånebeløp, rentesats, tilbakebetalingstid, og eventuelle gebyrer.
Tilbakebetalingsplan – En detaljert oversikt over hvordan et lån skal tilbakebetales over tid, inkludert størrelsen på hver betaling, antall betalinger, og fordelingen mellom renter og avdrag.
Tinglysing – En offisiell registrering av rettigheter, for eksempel pant i fast eiendom. Selv om forbrukslån vanligvis er usikrede og derfor ikke krever tinglysing, er begrepet relevant for sikrede lån.
Tapsavsetning – En økonomisk reserve som en långiver setter av for å dekke potensielle tap på utlån som ikke blir tilbakebetalt. Selv om dette er mer relevant for långivers regnskap, påvirker det den generelle lånekostnaden.
Teaser rate – En midlertidig redusert rentesats tilbudt i starten av låneperioden for noen låneprodukter. Selv om dette oftere er brukt i boliglånsmarkedet, kan lignende tilbud noen ganger finnes for forbrukslån.
Troskapsprogram – Programmer utformet for å belønne låntakere for deres lojalitet eller for kontinuerlig bruk av långivers produkter. Selv om dette er mer vanlig i kredittkortsektoren, kan enkelte långivere tilby lignende fordeler for forbrukslån.
U
Utlånsrente – Rentesatsen som en långiver krever for å låne ut penger til en låntaker. For forbrukslån, reflekterer utlånsrenten kostnaden ved å låne og inkluderer både den nominelle renten og eventuelle tilleggskostnader som gebyrer.
Uforutsette utgifter – Plutselige og uventede kostnader som kan oppstå og påvirke en låntakers evne til å betale tilbake et forbrukslån. Å ha en buffer eller sparekonto kan hjelpe til med å dekke slike utgifter uten å måtte ta opp ytterligere lån.
Utbetalingstidspunkt – Det tidspunktet hvor lånebeløpet blir gjort tilgjengelig for låntakeren etter at låneavtalen er signert og eventuelle forutsetninger er oppfylt. For forbrukslån er dette ofte relativt kort tid etter godkjenning.
Utlånsgrenser – Maksimumsbeløpet en långiver er villig til å låne ut til en enkelt låntaker, basert på låntakers kredittscore, inntekt og andre finansielle forhold. For forbrukslån varierer utlånsgrensene avhengig av långiverens politikk og låntakers økonomiske situasjon.
Uoppgjorte lån – Lån som ikke har blitt fullt tilbakebetalt og fortsatt har en gjenværende saldo. Uoppgjorte forbrukslån kan påvirke en låntakers kredittscore og evne til å ta opp nye lån.
Utbetalingsdato – Datoen da lånebeløpet overføres til låntakers konto og blir tilgjengelig for bruk. For forbrukslån er rask utbetaling ofte en viktig faktor for låntakere.
Uforutsette hendelser – Hendelser som ikke kan forutses og som kan ha en betydelig innvirkning på låntakers finansielle situasjon, slik som tap av jobb, sykdom, eller store reparasjoner. Dette kan påvirke evnen til å betjene et forbrukslån.
Utsatt betaling – En avtale med långiver om å utsette betaling av avdrag eller renter på et lån for en bestemt periode. Selv om dette kan gi midlertidig lettelse, kan det føre til høyere total kostnad over tid på grunn av påløpte renter.
Uavhengig rådgivning – Rådgivningstjenester fra finansielle rådgivere eller forbrukerorganisasjoner som ikke er tilknyttet noen spesifikk långiver. Å søke uavhengig rådgivning kan gi verdifull innsikt og hjelp til å ta informerte beslutninger om forbrukslån.
V
Vilkår – De spesifikke betingelsene som er avtalt mellom långiver og låntaker, inkludert rentesats, tilbakebetalingstid, månedlige avdrag, og eventuelle gebyrer. Forståelse av lånevilkårene er avgjørende før man inngår en låneavtale.
Variabel rente – En rentesats som kan endre seg over tid basert på markedets rentenivå. For forbrukslån betyr dette at de månedlige betalingene kan øke eller minske avhengig av rentemarkedet.
Verdivurdering – En estimasjon av verdien på en sikkerhet eller eiendel som stilles som garanti for lånet. Selv om forbrukslån ofte er usikrede, kan en verdivurdering være relevant dersom det kreves sikkerhet for større lån.
Vedlikehold av lån – Den løpende administrasjonen og håndteringen av et lån gjennom hele lånets løpetid, inkludert innkreving av betalinger, oppdatering av kontoopplysninger, og håndtering av eventuelle problemer som oppstår.
Vurdering av kredittverdighet – En prosess der långiver analyserer låntakers økonomiske historikk og nåværende økonomiske situasjon for å bestemme risikoen ved å tilby lånet. Dette inkluderer sjekk av inntekt, gjeld, og betalingshistorikk.
Virkelig årlig rente (VÅR) – En rentesats som reflekterer den faktiske årlige kostnaden av lånet, inkludert renter og alle gebyrer, uttrykt som en prosentandel av lånebeløpet. Dette gir en bedre indikasjon på lånets totalkostnad enn den nominelle renten alene.
Volum av lån – Det totale beløpet av lån en låntaker har, ofte vurdert i sammenheng med låntakers evne til å betjene gjelden. For høy lånevolum kan indikere økonomisk overbelastning.
Vekst i gjeld – Økningen i en persons eller husholdningens samlede gjeld over tid. En rask gjeldsvekst uten tilsvarende inntektsøkning kan føre til finansielle vanskeligheter.
Vanskelighetsgrad ved tilbakebetaling – Utfordringer en låntaker møter med å betjene lånet, som kan skyldes økonomiske endringer, uforutsette hendelser, eller høyere rentekostnader.
Velferdsordninger – Offentlige eller private støtteordninger som kan tilby finansiell hjelp eller rådgivning til personer som står i fare for å misligholde sine lån. Selv om dette ikke er direkte relatert til forbrukslån, kan tilgang til slike ordninger være avgjørende for noen låntakere i vanskelige tider.